lørdag 4. april 2009
onsdag 25. februar 2009
Examen Faculatum
HDM notater
EX-101 Allmennvarianten
Oppgave: Praktisering av HDM og forklaringer
Durkheim er særlig kjent for sin selvmordsteori, som kan fremstilles slik:
På slutten av forrige århundre ble det regnet som et statistisk faktum at selvmordshyppigheten varierte med årstidene. Selvmordsraten var lavest i januar og økte fram mot juni/juli hvor den var på topp, for så å avta mot desember/januar. En generell oppfatning var at denne økningen i selvmord skyldes økende temperatur mot sommeren, og avtagningen skyldes avtagende temperatur mot årsskiftet. Man forklarte dette ved at temperaturen påvirket kroppsorganene og følelseslivet.
Som alternativ til disse antagelsene fremsatte Durkheim det syn at mangel på tilknytning (integrasjon) til sin sosiale omgivelser økte risikoen for at en person skal begå selvmord.
Hvis dette var rett så ville selvmordsraten være høyere i områder med en ideologi som ikke spesielt vektlegger sosialt samhold. Han fant ut at de protestantiske områdene i tyskland vektla i mindre grad det sosiale samholdet enn i de katolske områdene. Følgelig skulle man forvente en høyere selvmordsrate i de protestantiske områdene.
Videre så skulle man forvente en lavere selvmordsrate blant gifte enn blant ugifte. Men hvordan kunne han forklare at selvmordsraten varierte med årstidene?
Her tok Durkheim utgangspunkt i dagens lengde og ikke i temperaturen. Han antok at ensomme personer uten særlig tilknytning til et sosialt miljø ville oppleve lang dager som langt mer belastende enn korte dager. En økende lengde av dagen ut fra endring i årstiden ville øke selvmordshyppigheten mot sommeren, og føre til at den avtar mot nyttår. Videre så skulle man forvente at dager i året med lik lengde har omtrent like mange selvmord.
Selvmordsstatistikkene på Durkheims tid viste at selvmordsraten var langt høyere i den protestantiske delen av tyskland enn i den katolske. Videre så var selvmordsprosenten langt høyere blant ugifte enn blant gifte. Det var også ganske entydig at dager med lik lengde, dovs 21. mars og 21. september hadde om lag like mange selvmord, og dette til tross for at temperaturen omkring 21. mars er lav, mens den rundt 21. september er forholdsvis høy.
a) Gjør greie for hypotese, hjelpehypotese, empirisk konsekvens og data.
Hvilke hovedhypoteser, hjelpehypoteser, empiriske konsekvenser og data finne du i teksten
ovenfor?
Svar:
En hovedhypotese er en påstand som:
- sier noe mer enn det er observasjonsmessig dekning for
- er fremsatt for p å forutsi eller forklare noe
- er fremsatt for test
En hjelpehypotese kan være:
a) utledbarhetsbetingelser eller
b) testbarhetsbetingelser.
Utledbarhetsbetingelsene er fremsatt som tilleggsinformasjon for å kunne få en logisk utledning av empiriske konsekvenser.
Testbetingelsene som oftest forutsetning forbundet med innsamling av data.
Empirisk konsekvens er påstander som må oppfylle følgende krav:
- observasjonskravet; det må kunne avgjøres ved empiriske data om de er sanne/usanne
- utledbarhetskravet; de må følge logisk fra en hovedhypotese og eventuelle hjelpehypoteser.
Data er ubegrunnede påstander som oppfyller følgende krav:
- intersubjektivitetskravet; det må være intersubjektiv enighet om dem blant kompetente
forskere
- relevanskravet; de må inngå i testing av hypoteser/teorier.
I teksten:
Hovedhypoteser:
H1: Økningen i selvmord skyldes økende temperatur om sommeren, og avtagende antall
selvmord skyldes avtagende temperatur mot årsskifte.
H2: Årsaken til at variasjonen i selvmord fulgte variasjon i temperaturen var at temperaturen
påvirker kroppsorganene og følelseslivet
H3: Mangel på integrasjon i sosiale omgivelser øker risikoen for selvmord.
Hjelpehypoteser:
Hj.1: Personer uten særlig tilknytning til et sosialt miljø vil oppleve lange dager som mer
belastende enn korte dager
Hj.2: I den protestantiske delen av Tyskland vektlegges i mindre grad det sosiale samholdet
Empiriske konsekvenser:
Ek 1: Selvmordsratene er høyere i den protestantiske delen av Tyskland (følger av H3 og hj.2)
EK 2: Selvmordsraten er lavere blant gifte enn ugifte
EK 3: En økende lengde på dagen vil medføre en økende selvmordshyppighet.
EK 4: Dager i året med lik lengde vil ha om lag like stor selvmordshyppighet.
Data:
D1: Selvmordsratene varierer med årstidene, økende med økende lengde mot en topp i
juni/juli, for å avta mot desember/januar
D2: Selvmordsraten var høyere i den protestantiske delen av Tyskland
D3: Selvmordsraten var langt høyere blant ugifte enn blant gifte
D4: Dager med lik lengde (21.3 og 21.9) hadde om lag like mange selvmord
D5: Temperaturen var svært ulik 21.3 og 21.9.
b) Hvilke hovedhypoteser blir bekreftet og hvilke blir avkreftet?
Svar:
H1 og H2 ble avkreftet av D4 og D5
H3 ble bekreftet av D1, D2, og D3.
c) Kan en hypotese bli verifisert eller falsifiser? Begrunn ditt svar.
Svar:
En hypotese kan aldri bli verifisert i betydningen bevist å være sann en gang for alle.
Dette fordi:
1. Det er ingen logisk nødvendighet at hypotesen er sann, når EK stemmer med data (og er
sann)
2. Et mangfold av hypoteser vil kunne være i like god overensstemmelse med data
(Hypotesen er underbestemt)
3. Forskerens feilbarhet, data er i prinsippet korrigerbare
En hypotese kan aldri falsifiseres i betydningen bevist en gang for alle å være usann.
Dette fordi:
1. Det er ikke noe sikkert kriterium som kan avklare med absolutt sikkerhet at det er
hovedhypotesen og ikke hjelpehypotesen(e) som er usanne når EK ikke stemmer med data
2. Forskerens feilbarhet
Eksistensielle hypoteser som ”Det er liv på mars” kan etter manges oppfatning verifiseres.
Ex 101 Allmennvarianten – forelesning 1.
Hypotetisk deduktiv metode – struktur:
Forskningsprosessen i relasjon til HDM:
1. Utvikling av hovedhypoteser (hypotesedannelse)
a) Forskeren har skaffet seg innsikt i et forskningsfelt
b) Ut fra foreliggende materiale eller fra nytt tilfang av observasjoner utvikler forskeren et problemfelt.
c) Problemfeltet utgjør grunnlag for en problemstilling
d) Forskeren utvikler en eller flere antatte forklaringer (hovedhypoteser) på problemet.
Den psykologiske prosessen fra problemstilling til utvikling av hovedhypoteser knyttet til
problemstillingen kan ha mange ulike former. Alt fra et resultat av et hard møysomlig arbeid til
”lyn fra klar himmel”. (Vitenskapshistorien er her full forskere med personlige og selsomme opplevelser
som resulterer i epokedannende hypoteser)
e) Til grunn for hypotesedannelsen ligger ofte nye observasjoner, kategorisering (ordning) av disse og
induksjon i forbindelse med generelle hypoteser (Alle F er G)
Hovedhypotese (ofte bare kalt ”hypotese”) karakteriseres ved:
- en antakelse som fremsettes for testing mot data (selv om den er et resultat av en induksjon)
- den sier noe mer enn det er observasjonsmessig dekning for
2. Utvikling av empiriske konsekvenser/testimplikasjoner (deduksjonsleddet)
Ved å være en antakelse som sier noe mer enn det er observasjonsmessig dekning for, må en hovedhypotese
ha et formidlende ledd som kobler den opp mot data. ”Data” er betegnelsen på det i virkeligheten som skal
begrunne/rettferdiggjøre antagelsen om at hypotesen er sann, eventuell usann. Dette formidlende leddet kalles ”empiriske konsekvenser” hvis de kobler opp mot empiriske data, og ”testimplikasjoner” når de kobler hypotesen opp mot mindre empiriske data (kvalitative data).
Empiriske konsekvens (EK) (testbetingelser) må oppfylle følgende krav:
- Observasjonskravet (testbarhetskravet): Det kan avgjøres ved empiriske data om konsekvensen er sann eller
usann
- Utledbarhetskravet: den må kunne følge logisk fra hovedhypotesen og evnt. hjelpehypoteser
Hjelpehypoteser er ofte ”taus kunnskap” som forskermiljøet tar for gitt, men som må kunne ekspliseres
i form av hjelpehypoteser om forskningsprosessen skal være formelt korrekt. Hjelpehypoteser er således de forutsetninger som forskeren må gjøre for å kunne teste sin hovedhypotese. Disse forutsetningene kan
deles inn i to grupper:
Forutsetninger som er knyttet til utledning av EK, ofte kalt ”utledbarhetsbetingelser”
2. Forutsetninger som er knyttet til selve testoperasjonen, ofte kalt ”testbetingelser”.
Eks. H1: Det hvite pulveret på pulten er salt
Hj.1: Alt salt oppløses i vann
EK: Det hvite pulveret på pulten oppløses i vann
Her er hovedhypotesen premiss 1, Hj. Er premiss 2 og EK er konklusjonen i et modus ponens resonnement (logisk gyldig). Hj.1 er en utledbarhetsbetingelse, og er antatt sann (kravet er at hjelpehypotesen er sikrer enn hovedhypotesen).
Eksperimentet som skal gi data vil her være å legge noe av det hvite pulveret i et reagensrør med vann som
varmes opp. Her forutsettes (testbetingelser) at reagensrøret er rent, at vannet blir tilstrekkelig varmt, at forskeren venter så vidt lenge at pulvere får tid til eventuelt å løse seg opp.
Felles for begge typer hjelpehypoteser ar at de som oftest er så innlysende og kjent i forskermiljøet at de
Ikke blir nevnt, men er å regne for stilletiende forutsetninger. Dette for å spare tid og å sikre oversikt ved
at kun det viktigste tas med.
3. Testen av hovedhypotesen mot data
Hypotesen testes ved at dets empiriske konsekvenser sammenlignes med data (korrespondanseteorien)
Stemmer EK med data, så er hypotesen bekreftet. Med økende antall EK som stemmer med data, dess sterkere
blir bekreftelsen.
Men hypotesen kan aldri bevises å være sann fordi:
- det er ingen logisk nødvendighet at hovedhypotesen er sann selv om EK er sann
(stemmer med data)
- et mangfold av hovedhypoteser kan i prinsippet forklare de samme data.
- forskerens feilbarhet.
Stemmer EK ikke med data, så er hypotesen avkreftet, men ikke bevist å være usann, fordi
- Det er hele konklusjonsleddet, dvs både hovedhypotesen og de aktuelle hjelpehypotesene som eventuelt er
usann. Selv om hjelpehypotesene er sikrere enn hovedhypotesen, så er det i prinsippet ikke mulig å avgjøre
definitivt om det er hovedhypotesen eller hjelpehypotesene eller begge deler som er usann. (Duhems
problem)
- Det kan aldri med 100% sikkerhet sies at forskerne ikke har gjort en feil i testingen
av hovedhypotesen. (Prinsippet om forskerens feilbarhet)
- Prinsippet om at data er korrigerbare umuliggjør falsifisering
Data er den delen av virkeligheten som forskerne tar i bruk for testing av hypoteser. På den ene siden må de
vitenskapelige kravene tildata være så strenge at et globalt forskermiljø kan føle seg rimelig trygge på at
de her står overfor vitenskapelige fakta. På den annen side må disse kravene ikke være så strenge at
sentrale forskningsfelt undras vitenskapen av mangel på data. Innenfor vitenskapen er det ulike syn på hvor strenge disse kravene skal være.
Krav til data:
- Intersubjektivitetskravet: Det skal kunne oppnås intersubjektiv enighet om data, dvs de skal kunne aksepteres
av kompetente forskere uavhengig av politiske, ideologiske, religiøse og andre
oppfatninger.
- Relevanskravet: De skal brukes ved testing eller begrunnelse av hypoteser.
Data er det belegg som skal overbevise et globalt forskermiljø om at de aktuelle hypoteser og teorier er bekreftet/avkreftet.
Ulike type data:
Empiriske data: observasjoner, eksperiment, kvantitative data (kan telles, måles og veies),
Ikke empiriske data: deskripsjoner (faktiske moralske holdninger), kvalitative data (følelser, meninger, holdninger) (Grensen mellom empiriske og ikke empiriske data er omstridt.)
Reproduserbare data (eksperiment) og ikke reproduserbare data (historiske begivenheter)
EX-101 Allmennvarianten
Oppgave: Praktisering av HDM ( og forklaringer)
Durkheim er særlig kjent for sin selvmordsteori, som kan fremstilles slik:
På slutten av forrige århundre ble det regnet som et statistisk faktum at selvmordshyppigheten varierte med årstidene. Selvmordsraten var lavest i januar og økte fram mot juni/juli hvor den var på topp, for så å avta mot desember/januar. En generell oppfatning var at denne økningen i selvmord skyldes økende temperatur mot sommeren, og avtagningen skyldes avtagende temperatur mot årsskiftet. Man forklarte dette ved at temperaturen påvirket kroppsorganene og følelseslivet.
Som alternativ til disse antagelsene fremsatte Durkheim det syn at mangel på tilknytning (integrasjon) til sin sosiale omgivelser økte risikoen for at en person skal begå selvmord.
Hvis dette var rett så ville selvmordsraten være høyere i områder med en ideologi som ikke spesielt vektlegger sosialt samhold. Han fant ut at de protestantiske områdene i tyskland vektla i mindre grad det sosiale samholdet enn i de katolske områdene. Følgelig skulle man forvente en høyere selvmordsrate i de protestantiske områdene.
Videre så skulle man forvente en lavere selvmordsrate blant gifte enn blant ugifte. Men hvordan kunne han forklare at selvmordsraten varierte med årstidene?
Her tok Durkheim utgangspunkt i dagens lengde og ikke i temperaturen. Han antok at ensomme personer uten særlig tilknytning til et sosialt miljø ville oppleve lang dager som langt mer belastende enn korte dager. En økende lengde av dagen ut fra endring i årstiden ville øke selvmordshyppigheten mot sommeren, og føre til at den avtar mot nyttår. Videre så skulle man forvente at dager i året med lik lengde har omtrent like mange selvmord.
Selvmordsstatistikkene på Durkheims tid viste at selvmordsraten var langt høyere i den protestantiske delen av tyskland enn i den katolske. Videre så var selvmordsprosenten langt høyere blant ugifte enn blant gifte. Det var også ganske entydig at dager med lik lengde, dvs 21. mars og 21. september hadde om lag like mange selvmord, og dette til tross for at temperaturen omkring 21. mars er lav, mens den rundt 21. september er forholdsvis høy.
Svar på spørsmålene nedenfor ut fra:
- vedlagte skriv om HDM
- Kap 2 §12 i vitenskapsfilsofiheftet
- Kap 3 §20 i vitenskapsteoriheftet
a) Gjør greie for hypotese, hjelpehypotese, empirisk konsekvens og data.
Hvilke hovedhypoteser, hjelpehypoteser, empiriske konsekvenser og data finne du i teksten
ovenfor?
b) Hvilke hovedhypoteser blir bekreftet og hvilke blir avkreftet?
c) Kan en hypotese bli verifisert eller falsifiser? Begrunn ditt svar.
Ex-101
Forelesning 2. Menneskemodeller i samfunnsvitenskapene
De ulike vitenskaper innen samfunnsvitenskapene har hatt en tendens til å konstruere sine egne bilder av mennesket:
Økonomiske fag: det økonomiske mennesket
Statsvitenskap: Det politiske mennesket
Psykologien: Det biologiske mennesket/det driftsstyre mennesket
Sosiologien: Det normstyrte mennesket
Modellene er ment å forklare drivkraften bak menneskelige handlinger. Følgende karakteriserer slike modeller:
- en forenklet oppfatning av hva mennesket er og hva som er drivkraften bak dets handlinger,
og hva som styrer relasjonene mellom menneskene.
- en forenklet forestilling om de vesentlige sider ved menneskets natur
Menneskemodellene varierer fra samfunn til samfunn og fra kultur til kultur, for ikke å si fra vitenskap til vitenskap innenfor samme samfunn og kultur.Felles for alle modeller er at de er forenklinger av virkeligheten. Hver modell baseres på en eller flere sider av mange sider ved den realitet de er en modell av.
De ulike menneskemodellene har spilt og spiller fortsatt en sentral rolle i samfunnsvitenskapene, men også utenfor akademia, i det praktiske, næringspolitiske og politiske liv. De utgjør premisser og legger føringer på samfunnsplanlegging, politiske vedtak. Vedrørende en rekke sider av samfunnet.
Dette tilsier en kritisk vurdering av de ulike menneskemodellene. Alle modeller er forenklinger av de faktiske forhold. I hvilken grad er disse modellene dekkende for mennesket de skal være modeller av?
I mye av den samfunnsvitenskapelige naturen ligger ulike menneskemodeller til grunn, mer og mindre skjult som premiss og føringer. Dette tilsier ytterligere en kritisk og bevisst holdning til forskerens bruk av en slik modell.
I det følgende skal vi rette et kritisk blikk på slike modeller på et mer generelt grunnlag.
Menneskemodellenes vitenskapelige status
Modeller, både i dagliglivet og i samfunnsforskningen, er kontekstavhengige. Dette betyr at de er utviklet med utgangspunkt i:
- den kunnskap vi til enhver tid har om mennesket, (ofte generaliseringer)
- de ideologiske strømningene
- religiøse forestillinger om mennesket
- spontanideologiske (populære) forestillinger om mennesket
- kulturelle forhold
- levevilkår og samfunnsbetingelser (endringer i disse medfører endrete menneskemodeller)
Dette forklarer hvorfor ulike kulturer har ulike menneskemodeller. Ulike modeller innenfor de ulike vitenskaper kan forklares ut fra vitenskapenes ulike utvikling.
Disse strekpunktene er medvirkende bidrag til konstruksjon av de ulike menneskemodellene.
Hva med mennesket selv. Har det en genuin natur (det biologiske mennesket) som menneskemodellene forsøker å fange inn, eller:
- preges mennesket i stor grad av den tid og kultur det lever i
- er det så store individuelle forskjeller mellom mennesker i samme tid og kultur at et stort antall til enhver tid
faller utenfor alle modeller.
Alle strekpunkt så langt er gode argument for en kritisk tilnærming til menneskemodellene.
Skal en menneskemodell ha en vitenskapelig status, må den være formulert som en hypotese, som lar seg teste mot data. Dette innebærer at modellen ikke kan pretendere en universell gyldighet i for av ”Alle mennesker…” Her vil man finne unntak som vil avkrefte en slik hypotese.
Generelt kan man si: Skal en menneskemodell ha en vitenskapelig status, så må den ha en rekke forbehold i form av statistisk gyldighet innenfor avgrensede samfunnsmessige områder/situasjoner, og det må være data som belegger en slik formulering.
De fleste menneskemodeller innfri så langt ikke slike krav, og kan derfor ikke betraktes som vitenskapelige, selv om de forekommer i forskningslitteraturen.
Menneskemodellenes filosofiske status
Sorterer menneskemodellene under filosofisk antropologi? Filosofi er så mangt, men hvis den avgrenses til å være tanker om mennesket som i dag (foreløpig) overskrider de data som vitenskapen har, så vil menneskemodeller kunne være filosofiske modeller.
Menneskemodeller som heuristiske modeller. (Modeller som hjelp til å finne noe mer)
Her vil menneskemodellene være generaliseringer av visse sider ved mennesket som danner utgangspunkt for vitenskapelige hypoteser og teorier. Disse hypotesene og teoriene får ingen begrunnelse fra disse modellene, men står og faller ut fra datagrunnlaget alene. Menneskemodellene fungerer således som hjelp i utviklingen av forskerprosjekt, men utgjør ingen begrunnelse for prosjektets resultat. På den annen side, hvis hypoteser og teorier basert på en menneskemodell bekreftes av empirisk forskning, så vil dette være ett argument for at
Den aktuelle menneskemodellen har noe for seg i det aktuelle forskningsfeltet. Det er spesielt nytteverdien av slike modeller, som blir vurderingsgrunnlaget, dvs vurdering av dere heuristiske verdi.
Menneskemodeller som normative idealer
Det kan også være slik at menneskemodeller har en normativ eller preskriptiv status eller funksjon. Dette vil si at forskeren ikke tar utgangspunkt i hvordan mennesker antas å være, men hvordan de bør være og bør handle. For eks. modellen av mennesket som et rasjonelt vesen. Idealtyper av mennesker sorterer under denne typen. Verdien av slike modeller går ofte på grad av avvik fra de faktiske forhold.
Fire typer kritisk diskusjon av menneskemodeller
Ofte er det uklart hvilken (av disse fire) status forskeren tillegger sin konkrete bruk av sin menneskemodell. En fruktbar kritikk og diskusjon forutsetter at dett er avklart. Ulik status innebærer ulikt grunnlag for kritikk. De ulike statuser innebærer følgende ulike kritikker:
Empirisk kritikk, i hvilken grad er menneskemodellen dekkende for de aktuelle faktiske målgruppen
Definisjonskritikk, er disse filosofiske karakteristika av mennesket dekkende eller ikke. Inkluderer definisjonene mennesket slik det blir oppfattet. Er den fremsatte definisjonen rimelig.
Heuristisk kritikk; i hvilken grad, på hvilken måte er den fremsatte menneskemodellen nyttig i den aktuelle forskningssammenhengen
Her vil diskusjonen går på begrunnelse av de normer og verdier som tilskrives den fremsatte menneskemodellen..
Menneskemodeller og samfunnsvitenskapenes egenart
Det er ulike synspunkt (ulike kulturer) når det gjelder spørsmålet: Hva er samfunnsvitenskap? Hva forsker disse vitenskapsmennene på?
I og med at fokus er på mennesker og menneskelig samhandling, så vil ulike forestillinger (modeller) av mennesket innebære en noe ulik fokusering på hva som er forskningsobjektet.
Hvis forskningen søker å forklare noe, så blir det av betydning hva som søkes forklart.
Her har vi grovt sett å gjøre med to ulike menneskemodeller: kausale og intensjonale.
Tilhengerne av kausale menneskemodeller søker fortrinnsvis forklaringen på menneskelige handlinger i ytre omgivelser. Øker prisene på en vare så forårsaker dette at konsumentene i mindre grad kjøper denne varen. ”han drepte sin mor fordi han var psykotisk” . her gis årsaken til handlingen, årsaken forklarer handlingen, men den begrunnes ikke av den handlende.
”Jeg reiste til Bergen fordi jeg ville besøke min syke mor”. Her begrunner aktøren sin handling, f. eks overfor sin arbeidsgiver fordi han var borte en dag fra arbeidet. Intensjonale modeller vektlegger mennesket som en person som er seg bevisst og kan begrunne sine valg og handlinger.
I den kausale menneskemodeller er det tre kausale (årsaksfaktorer) som konkurrerer rollen som hovedårsak.
Er det sosiale faktorer som veier tyngst: (sosiale roller, forventninger, institusjoner, makt og lignende)
eller psykologiske faktorer ( instinkter, drifter naturlige behov
eller biologiske faktorer (gener, arv og lignende)
De ulike fag vektlegger her ulike kausale (årsaksforklaringer, men de er alle enige om kausalmodellen.
I den intensjonale menneskemodellen vektlegges aktørens bevissthet, hvordan han resonerer kombinert med hva han vet og tro. Det vises til hvilke grunner han har for å handle som han gjør ut fra sitt perspektiv. Det gjelder for forskeren å forstå hvordan aktøren tenker og resonnerer, for så å finne grunnen for hans handling. Denne menneskemodellen gjør samfunnsvitenskapen mer ulik naturvitenskapene enn kausalmodell, fordi denne legger vekt på mennesket underlagt ytre, ubevisste årsakssammenhenger, et stykke på vei de naturvitenskapene opererer med.
Vitenskapsteoretisk monisme: alle vitenskaper er prinsipielt av samme slag i den forstand at de er kausalforklarende.
Vitenskapsteoretisk dualisme samfunnsvitenskapene og de humanistiske vitenskaper vektlegger intensjonale menneskemodeller, og er således ulik naturvitenskapene som opererer med kausalforklaringer,
Menneskemodeller og sosial orden
Samfunnsvitenskapene i sine studier av samfunnet legger til grunn som et empirisk faktum at i alle normale samfunn rår en viss orden. En problemstilling blir: hvordan kan ulike aktørenes ulike handlinger være kjedet sammen til forholdsvis ”stabile sosiale mønstre”. Det grunnleggende temaet blir: Hvordan kan de ulike handlingsmodellen forklare sosial orden eller stabilitet? Her har det tradisjonelt innen samfunnsforskningen forefunnet to konkurrerende syn..
Rasjonell og ikke rasjonell handling:
Rasjonell handling defineres lik at handlingen er det antatt beste middelet til å nå en bevisst målsetting.
Ikke rasjonell handling vektlegger at menneskelige handlinger styret ikke av bevisste målsettinger, men av normer og verdier som aktøren opplever som bindende.
Kort sagt: er det mål-middel tenkningen (instrumentell rasjonalitet) eller normforpliktelser som dominerer/er styrende for menneskelige handlinger.
Den rasjonelle menneskemodellen vil i større grad omhandle endringsorientere mennesker, dvs tilpasningsdyktige til skiftende forhold. Hvordan nå mine mål under skiftende forhold, fokuserer på alternative strategier. Mens normorienterende aktører fokuserer i større grad på om nye strategier er moralsk akseptable eller ikke.
Disse to menneskemodellene har ulikt perspektiv på sosial orden.
I henhold til den ikke-rasjonelle menneskemodellen vil en aktør føle seg mer bundet til de normer og verdier som styrer et samfunn og som bidrar til stabilitet, dette a ren plikt.
Den rasjonell menneskemodellen vil vektlegg: hva er nyttig for meg, dovs nytteperspektivet bidrar til å tøye/overskride regler, normer og verdier.
Hvordan skape samfunnsmessig orden og stabilitet
De to ulike menneskemodellen foreskriver ulike tiltak/virkemidler for å opprettholde/skape sosial orden og stabilitet.
Ut fra rasjonelle menneskemodeller må de politiske myndighetene sette i verk tiltak som gjør at omkostningene/sanksjonene ved brudd på lover, regler, normer og verdier blir så store at det i praksis ikke er rasjonelt for aktøren o sette i gang slike handlinger. Dovs straff og belønning tilrettelagt av myndighetene del av aktørenes handlingsarena.
Ut fra en ikke-rasjonell menneskemodell, så er sosial orden indre og normativt basert. Myndighetene appellerer her til normer og verdier som kollektivt ansvar, lojalitet, solidaritet. Sosial orden er hver og en og et kollektivt ansvar. Sosial orden blir her skapt, ikke ved ytre tvang, men ved en indre normativ orientering.
Konkurrerende tradisjoner:
Sosiologisk materialsime: rasjonell handling + tvangsbasert orden
Sosiologisk idealisme: ikke-rasjonell handling + indre normativt basert orden.
Rasjonelle og ikke-rasjonelle menneskemodeller - kritisk perspektiv
Begge modellene er Intensjonale: i den ene modellen har aktøren et bevisst forhold til sine mål og forståelse av midlene for å nå sin mål. I den andre modellen har aktøren et bevisst forhold til sitt miljø normer, verdier og forventninger og er motivert til å handle i tråd med disse, De ulike modellene har ulikt perspektiv på hva aktørene resonerer ut ifra..
Den rasjonelle aktøren holder seg til loven når omkostningene til sier dette, den ikke-rasjonelle aktørene holder seg til loven av plikt, dovs selv når omkostningen er liten (ved lav risiko)
Sosial orden opprettholdes ved tvang eller ved felles normer og verdier.
Baseres det på rasjonelle menneskemodeller, så blir samfunnsvitenskapelig kunnskap en slag ingeniørkunst. Ved ikke-rasjonelle modeller blir spørsmålet : hvordan må samfunnets normer, verdier, forventninger utformes og formidles/begrunnes slik at flest mulig opplever dem som
Berettigede og forpliktende.
Kritikk og drøfting må, som nevnt, ta utgangapsunkt i modellenes antatte status:
Empiriske utgangspunkt; her må modellene sammenholdes med etablerte data og samfunnsvitenskapelige teorier og hypoteser. Man vil da trolig komme til at innenfor ulike kulturer/samfunn dominerer den ene eller den andre menneskemodellen. Kanskje innenfor samme kultur med til ulikt tidsrom er det ulik modell. (Vi l det da å handle om samme kultur)
En hypotese vil være at i homogene, ensartede og egalitære samfunn vil den ikke-rasjonelle menneskemodellen være dominerende de, mens i pluralistiske samfunn med store økonomiske, sosiale forskjeller vil den rasjonelle modellen dominere.
Filosofisk sosialantropolog: hva er menneskenaturen, eller hvilken modell ligger mest opp til menneskenaturen? Dette vil trolig være vanskelig å bestemme. Mye filosofisk litteratur omhandler dette.
Heuristiske status: hver vil det gå på hvilken modell det er mest nyttig å legge til grunn i det konkrete samfunn det forskes på. Kunnskap og viten om samfunnet er her nødvendig for å komme videre.
Den normative statusen; Begrunnelsene er også her langt på vei bestemt av det aktuelle samfunnets egenart. Normer som kun er luftige idealer har liten forskningsmessig og praktisk politisk verdi.
EX-101 Allmennvarianten
Oppgave: Praktisering av HDM og forklaringer
Durkheim er særlig kjent for sin selvmordsteori, som kan fremstilles slik:
På slutten av forrige århundre ble det regnet som et statistisk faktum at selvmordshyppigheten varierte med årstidene. Selvmordsraten var lavest i januar og økte fram mot juni/juli hvor den var på topp, for så å avta mot desember/januar. En generell oppfatning var at denne økningen i selvmord skyldes økende temperatur mot sommeren, og avtagningen skyldes avtagende temperatur mot årsskiftet. Man forklarte dette ved at temperaturen påvirket kroppsorganene og følelseslivet.
Som alternativ til disse antagelsene fremsatte Durkheim det syn at mangel på tilknytning (integrasjon) til sin sosiale omgivelser økte risikoen for at en person skal begå selvmord.
Hvis dette var rett så ville selvmordsraten være høyere i områder med en ideologi som ikke spesielt vektlegger sosialt samhold. Han fant ut at de protestantiske områdene i tyskland vektla i mindre grad det sosiale samholdet enn i de katolske områdene. Følgelig skulle man forvente en høyere selvmordsrate i de protestantiske områdene.
Videre så skulle man forvente en lavere selvmordsrate blant gifte enn blant ugifte. Men hvordan kunne han forklare at selvmordsraten varierte med årstidene?
Her tok Durkheim utgangspunkt i dagens lengde og ikke i temperaturen. Han antok at ensomme personer uten særlig tilknytning til et sosialt miljø ville oppleve lang dager som langt mer belastende enn korte dager. En økende lengde av dagen ut fra endring i årstiden ville øke selvmordshyppigheten mot sommeren, og føre til at den avtar mot nyttår. Videre så skulle man forvente at dager i året med lik lengde har omtrent like mange selvmord.
Selvmordsstatistikkene på Durkheims tid viste at selvmordsraten var langt høyere i den protestantiske delen av tyskland enn i den katolske. Videre så var selvmordsprosenten langt høyere blant ugifte enn blant gifte. Det var også ganske entydig at dager med lik lengde, dovs 21. mars og 21. september hadde om lag like mange selvmord, og dette til tross for at temperaturen omkring 21. mars er lav, mens den rundt 21. september er forholdsvis høy.
a) Gjør greie for hypotese, hjelpehypotese, empirisk konsekvens og data.
Hvilke hovedhypoteser, hjelpehypoteser, empiriske konsekvenser og data finne du i teksten
ovenfor?
Svar:
En hovedhypotese er en påstand som:
- sier noe mer enn det er observasjonsmessig dekning for
- er fremsatt for p å forutsi eller forklare noe
- er fremsatt for test
En hjelpehypotese kan være:
a) utledbarhetsbetingelser eller
b) testbarhetsbetingelser.
Utledbarhetsbetingelsene er fremsatt som tilleggsinformasjon for å kunne få en logisk utledning av empiriske konsekvenser.
Testbetingelsene som oftest forutsetning forbundet med innsamling av data.
Empirisk konsekvens er påstander som må oppfylle følgende krav:
- observasjonskravet; det må kunne avgjøres ved empiriske data om de er sanne/usanne
- utledbarhetskravet; de må følge logisk fra en hovedhypotese og eventuelle hjelpehypoteser.
Data er ubegrunnede påstander som oppfyller følgende krav:
- intersubjektivitetskravet; det må være intersubjektiv enighet om dem blant kompetente
forskere
- relevanskravet; de må inngå i testing av hypoteser/teorier.
I teksten:
Hovedhypoteser:
H1: Økningen i selvmord skyldes økende temperatur om sommeren, og avtagende antall
selvmord skyldes avtagende temperatur mot årsskifte.
H2: Årsaken til at variasjonen i selvmord fulgte variasjon i temperaturen var at temperaturen
påvirker kroppsorganene og følelseslivet
H3: Mangel på integrasjon i sosiale omgivelser øker risikoen for selvmord.
Hjelpehypoteser:
Hj.1: Personer uten særlig tilknytning til et sosialt miljø vil oppleve lange dager som mer
belastende enn korte dager
Hj.2: I den protestantiske delen av Tyskland vektlegges i mindre grad det sosiale samholdet
Empiriske konsekvenser:
Ek 1: Selvmordsratene er høyere i den protestantiske delen av Tyskland (følger av H3 og hj.2)
EK 2: Selvmordsraten er lavere blant gifte enn ugifte
EK 3: En økende lengde på dagen vil medføre en økende selvmordshyppighet.
EK 4: Dager i året med lik lengde vil ha om lag like stor selvmordshyppighet.
Data:
D1: Selvmordsratene varierer med årstidene, økende med økende lengde mot en topp i
juni/juli, for å avta mot desember/januar
D2: Selvmordsraten var høyere i den protestantiske delen av Tyskland
D3: Selvmordsraten var langt høyere blant ugifte enn blant gifte
D4: Dager med lik lengde (21.3 og 21.9) hadde om lag like mange selvmord
D5: Temperaturen var svært ulik 21.3 og 21.9.
b) Hvilke hovedhypoteser blir bekreftet og hvilke blir avkreftet?
Svar:
H1 og H2 ble avkreftet av D4 og D5
H3 ble bekreftet av D1, D2, og D3.
c) Kan en hypotese bli verifisert eller falsifiser? Begrunn ditt svar.
Svar:
En hypotese kan aldri bli verifisert i betydningen bevist å være sann en gang for alle.
Dette fordi:
1. Det er ingen logisk nødvendighet at hypotesen er sann, når EK stemmer med data (og er
sann)
2. Et mangfold av hypoteser vil kunne være i like god overensstemmelse med data
(Hypotesen er underbestemt)
3. Forskerens feilbarhet, data er i prinsippet korrigerbare
En hypotese kan aldri falsifiseres i betydningen bevist en gang for alle å være usann.
Dette fordi:
1. Det er ikke noe sikkert kriterium som kan avklare med absolutt sikkerhet at det er
hovedhypotesen og ikke hjelpehypotesen(e) som er usanne når EK ikke stemmer med data
2. Forskerens feilbarhet
Eksistensielle hypoteser som ”Det er liv på mars” kan etter manges oppfatning verifiseres.
Ex 101 Allmennvarianten – forelesning 1.
Hypotetisk deduktiv metode – struktur:
Forskningsprosessen i relasjon til HDM:
1. Utvikling av hovedhypoteser (hypotesedannelse)
a) Forskeren har skaffet seg innsikt i et forskningsfelt
b) Ut fra foreliggende materiale eller fra nytt tilfang av observasjoner utvikler forskeren et problemfelt.
c) Problemfeltet utgjør grunnlag for en problemstilling
d) Forskeren utvikler en eller flere antatte forklaringer (hovedhypoteser) på problemet.
Den psykologiske prosessen fra problemstilling til utvikling av hovedhypoteser knyttet til
problemstillingen kan ha mange ulike former. Alt fra et resultat av et hard møysomlig arbeid til
”lyn fra klar himmel”. (Vitenskapshistorien er her full forskere med personlige og selsomme opplevelser
som resulterer i epokedannende hypoteser)
e) Til grunn for hypotesedannelsen ligger ofte nye observasjoner, kategorisering (ordning) av disse og
induksjon i forbindelse med generelle hypoteser (Alle F er G)
Hovedhypotese (ofte bare kalt ”hypotese”) karakteriseres ved:
- en antakelse som fremsettes for testing mot data (selv om den er et resultat av en induksjon)
- den sier noe mer enn det er observasjonsmessig dekning for
2. Utvikling av empiriske konsekvenser/testimplikasjoner (deduksjonsleddet)
Ved å være en antakelse som sier noe mer enn det er observasjonsmessig dekning for, må en hovedhypotese
ha et formidlende ledd som kobler den opp mot data. ”Data” er betegnelsen på det i virkeligheten som skal
begrunne/rettferdiggjøre antagelsen om at hypotesen er sann, eventuell usann. Dette formidlende leddet kalles ”empiriske konsekvenser” hvis de kobler opp mot empiriske data, og ”testimplikasjoner” når de kobler hypotesen opp mot mindre empiriske data (kvalitative data).
Empiriske konsekvens (EK) (testbetingelser) må oppfylle følgende krav:
- Observasjonskravet (testbarhetskravet): Det kan avgjøres ved empiriske data om konsekvensen er sann eller
usann
- Utledbarhetskravet: den må kunne følge logisk fra hovedhypotesen og evnt. hjelpehypoteser
Hjelpehypoteser er ofte ”taus kunnskap” som forskermiljøet tar for gitt, men som må kunne ekspliseres
i form av hjelpehypoteser om forskningsprosessen skal være formelt korrekt. Hjelpehypoteser er således de forutsetninger som forskeren må gjøre for å kunne teste sin hovedhypotese. Disse forutsetningene kan
deles inn i to grupper:
Forutsetninger som er knyttet til utledning av EK, ofte kalt ”utledbarhetsbetingelser”
2. Forutsetninger som er knyttet til selve testoperasjonen, ofte kalt ”testbetingelser”.
Eks. H1: Det hvite pulveret på pulten er salt
Hj.1: Alt salt oppløses i vann
EK: Det hvite pulveret på pulten oppløses i vann
Her er hovedhypotesen premiss 1, Hj. Er premiss 2 og EK er konklusjonen i et modus ponens resonnement (logisk gyldig). Hj.1 er en utledbarhetsbetingelse, og er antatt sann (kravet er at hjelpehypotesen er sikrer enn hovedhypotesen).
Eksperimentet som skal gi data vil her være å legge noe av det hvite pulveret i et reagensrør med vann som
varmes opp. Her forutsettes (testbetingelser) at reagensrøret er rent, at vannet blir tilstrekkelig varmt, at forskeren venter så vidt lenge at pulvere får tid til eventuelt å løse seg opp.
Felles for begge typer hjelpehypoteser ar at de som oftest er så innlysende og kjent i forskermiljøet at de
Ikke blir nevnt, men er å regne for stilletiende forutsetninger. Dette for å spare tid og å sikre oversikt ved
at kun det viktigste tas med.
3. Testen av hovedhypotesen mot data
Hypotesen testes ved at dets empiriske konsekvenser sammenlignes med data (korrespondanseteorien)
Stemmer EK med data, så er hypotesen bekreftet. Med økende antall EK som stemmer med data, dess sterkere
blir bekreftelsen.
Men hypotesen kan aldri bevises å være sann fordi:
- det er ingen logisk nødvendighet at hovedhypotesen er sann selv om EK er sann
(stemmer med data)
- et mangfold av hovedhypoteser kan i prinsippet forklare de samme data.
- forskerens feilbarhet.
Stemmer EK ikke med data, så er hypotesen avkreftet, men ikke bevist å være usann, fordi
- Det er hele konklusjonsleddet, dvs både hovedhypotesen og de aktuelle hjelpehypotesene som eventuelt er
usann. Selv om hjelpehypotesene er sikrere enn hovedhypotesen, så er det i prinsippet ikke mulig å avgjøre
definitivt om det er hovedhypotesen eller hjelpehypotesene eller begge deler som er usann. (Duhems
problem)
- Det kan aldri med 100% sikkerhet sies at forskerne ikke har gjort en feil i testingen
av hovedhypotesen. (Prinsippet om forskerens feilbarhet)
- Prinsippet om at data er korrigerbare umuliggjør falsifisering
Data er den delen av virkeligheten som forskerne tar i bruk for testing av hypoteser. På den ene siden må de
vitenskapelige kravene tildata være så strenge at et globalt forskermiljø kan føle seg rimelig trygge på at
de her står overfor vitenskapelige fakta. På den annen side må disse kravene ikke være så strenge at
sentrale forskningsfelt undras vitenskapen av mangel på data. Innenfor vitenskapen er det ulike syn på hvor strenge disse kravene skal være.
Krav til data:
- Intersubjektivitetskravet: Det skal kunne oppnås intersubjektiv enighet om data, dvs de skal kunne aksepteres
av kompetente forskere uavhengig av politiske, ideologiske, religiøse og andre
oppfatninger.
- Relevanskravet: De skal brukes ved testing eller begrunnelse av hypoteser.
Data er det belegg som skal overbevise et globalt forskermiljø om at de aktuelle hypoteser og teorier er bekreftet/avkreftet.
Ulike type data:
Empiriske data: observasjoner, eksperiment, kvantitative data (kan telles, måles og veies),
Ikke empiriske data: deskripsjoner (faktiske moralske holdninger), kvalitative data (følelser, meninger, holdninger) (Grensen mellom empiriske og ikke empiriske data er omstridt.)
Reproduserbare data (eksperiment) og ikke reproduserbare data (historiske begivenheter)
EX-101 Allmennvarianten
Oppgave: Praktisering av HDM ( og forklaringer)
Durkheim er særlig kjent for sin selvmordsteori, som kan fremstilles slik:
På slutten av forrige århundre ble det regnet som et statistisk faktum at selvmordshyppigheten varierte med årstidene. Selvmordsraten var lavest i januar og økte fram mot juni/juli hvor den var på topp, for så å avta mot desember/januar. En generell oppfatning var at denne økningen i selvmord skyldes økende temperatur mot sommeren, og avtagningen skyldes avtagende temperatur mot årsskiftet. Man forklarte dette ved at temperaturen påvirket kroppsorganene og følelseslivet.
Som alternativ til disse antagelsene fremsatte Durkheim det syn at mangel på tilknytning (integrasjon) til sin sosiale omgivelser økte risikoen for at en person skal begå selvmord.
Hvis dette var rett så ville selvmordsraten være høyere i områder med en ideologi som ikke spesielt vektlegger sosialt samhold. Han fant ut at de protestantiske områdene i tyskland vektla i mindre grad det sosiale samholdet enn i de katolske områdene. Følgelig skulle man forvente en høyere selvmordsrate i de protestantiske områdene.
Videre så skulle man forvente en lavere selvmordsrate blant gifte enn blant ugifte. Men hvordan kunne han forklare at selvmordsraten varierte med årstidene?
Her tok Durkheim utgangspunkt i dagens lengde og ikke i temperaturen. Han antok at ensomme personer uten særlig tilknytning til et sosialt miljø ville oppleve lang dager som langt mer belastende enn korte dager. En økende lengde av dagen ut fra endring i årstiden ville øke selvmordshyppigheten mot sommeren, og føre til at den avtar mot nyttår. Videre så skulle man forvente at dager i året med lik lengde har omtrent like mange selvmord.
Selvmordsstatistikkene på Durkheims tid viste at selvmordsraten var langt høyere i den protestantiske delen av tyskland enn i den katolske. Videre så var selvmordsprosenten langt høyere blant ugifte enn blant gifte. Det var også ganske entydig at dager med lik lengde, dvs 21. mars og 21. september hadde om lag like mange selvmord, og dette til tross for at temperaturen omkring 21. mars er lav, mens den rundt 21. september er forholdsvis høy.
Svar på spørsmålene nedenfor ut fra:
- vedlagte skriv om HDM
- Kap 2 §12 i vitenskapsfilsofiheftet
- Kap 3 §20 i vitenskapsteoriheftet
a) Gjør greie for hypotese, hjelpehypotese, empirisk konsekvens og data.
Hvilke hovedhypoteser, hjelpehypoteser, empiriske konsekvenser og data finne du i teksten
ovenfor?
b) Hvilke hovedhypoteser blir bekreftet og hvilke blir avkreftet?
c) Kan en hypotese bli verifisert eller falsifiser? Begrunn ditt svar.
Ex-101
Forelesning 2. Menneskemodeller i samfunnsvitenskapene
De ulike vitenskaper innen samfunnsvitenskapene har hatt en tendens til å konstruere sine egne bilder av mennesket:
Økonomiske fag: det økonomiske mennesket
Statsvitenskap: Det politiske mennesket
Psykologien: Det biologiske mennesket/det driftsstyre mennesket
Sosiologien: Det normstyrte mennesket
Modellene er ment å forklare drivkraften bak menneskelige handlinger. Følgende karakteriserer slike modeller:
- en forenklet oppfatning av hva mennesket er og hva som er drivkraften bak dets handlinger,
og hva som styrer relasjonene mellom menneskene.
- en forenklet forestilling om de vesentlige sider ved menneskets natur
Menneskemodellene varierer fra samfunn til samfunn og fra kultur til kultur, for ikke å si fra vitenskap til vitenskap innenfor samme samfunn og kultur.Felles for alle modeller er at de er forenklinger av virkeligheten. Hver modell baseres på en eller flere sider av mange sider ved den realitet de er en modell av.
De ulike menneskemodellene har spilt og spiller fortsatt en sentral rolle i samfunnsvitenskapene, men også utenfor akademia, i det praktiske, næringspolitiske og politiske liv. De utgjør premisser og legger føringer på samfunnsplanlegging, politiske vedtak. Vedrørende en rekke sider av samfunnet.
Dette tilsier en kritisk vurdering av de ulike menneskemodellene. Alle modeller er forenklinger av de faktiske forhold. I hvilken grad er disse modellene dekkende for mennesket de skal være modeller av?
I mye av den samfunnsvitenskapelige naturen ligger ulike menneskemodeller til grunn, mer og mindre skjult som premiss og føringer. Dette tilsier ytterligere en kritisk og bevisst holdning til forskerens bruk av en slik modell.
I det følgende skal vi rette et kritisk blikk på slike modeller på et mer generelt grunnlag.
Menneskemodellenes vitenskapelige status
Modeller, både i dagliglivet og i samfunnsforskningen, er kontekstavhengige. Dette betyr at de er utviklet med utgangspunkt i:
- den kunnskap vi til enhver tid har om mennesket, (ofte generaliseringer)
- de ideologiske strømningene
- religiøse forestillinger om mennesket
- spontanideologiske (populære) forestillinger om mennesket
- kulturelle forhold
- levevilkår og samfunnsbetingelser (endringer i disse medfører endrete menneskemodeller)
Dette forklarer hvorfor ulike kulturer har ulike menneskemodeller. Ulike modeller innenfor de ulike vitenskaper kan forklares ut fra vitenskapenes ulike utvikling.
Disse strekpunktene er medvirkende bidrag til konstruksjon av de ulike menneskemodellene.
Hva med mennesket selv. Har det en genuin natur (det biologiske mennesket) som menneskemodellene forsøker å fange inn, eller:
- preges mennesket i stor grad av den tid og kultur det lever i
- er det så store individuelle forskjeller mellom mennesker i samme tid og kultur at et stort antall til enhver tid
faller utenfor alle modeller.
Alle strekpunkt så langt er gode argument for en kritisk tilnærming til menneskemodellene.
Skal en menneskemodell ha en vitenskapelig status, må den være formulert som en hypotese, som lar seg teste mot data. Dette innebærer at modellen ikke kan pretendere en universell gyldighet i for av ”Alle mennesker…” Her vil man finne unntak som vil avkrefte en slik hypotese.
Generelt kan man si: Skal en menneskemodell ha en vitenskapelig status, så må den ha en rekke forbehold i form av statistisk gyldighet innenfor avgrensede samfunnsmessige områder/situasjoner, og det må være data som belegger en slik formulering.
De fleste menneskemodeller innfri så langt ikke slike krav, og kan derfor ikke betraktes som vitenskapelige, selv om de forekommer i forskningslitteraturen.
Menneskemodellenes filosofiske status
Sorterer menneskemodellene under filosofisk antropologi? Filosofi er så mangt, men hvis den avgrenses til å være tanker om mennesket som i dag (foreløpig) overskrider de data som vitenskapen har, så vil menneskemodeller kunne være filosofiske modeller.
Menneskemodeller som heuristiske modeller. (Modeller som hjelp til å finne noe mer)
Her vil menneskemodellene være generaliseringer av visse sider ved mennesket som danner utgangspunkt for vitenskapelige hypoteser og teorier. Disse hypotesene og teoriene får ingen begrunnelse fra disse modellene, men står og faller ut fra datagrunnlaget alene. Menneskemodellene fungerer således som hjelp i utviklingen av forskerprosjekt, men utgjør ingen begrunnelse for prosjektets resultat. På den annen side, hvis hypoteser og teorier basert på en menneskemodell bekreftes av empirisk forskning, så vil dette være ett argument for at
Den aktuelle menneskemodellen har noe for seg i det aktuelle forskningsfeltet. Det er spesielt nytteverdien av slike modeller, som blir vurderingsgrunnlaget, dvs vurdering av dere heuristiske verdi.
Menneskemodeller som normative idealer
Det kan også være slik at menneskemodeller har en normativ eller preskriptiv status eller funksjon. Dette vil si at forskeren ikke tar utgangspunkt i hvordan mennesker antas å være, men hvordan de bør være og bør handle. For eks. modellen av mennesket som et rasjonelt vesen. Idealtyper av mennesker sorterer under denne typen. Verdien av slike modeller går ofte på grad av avvik fra de faktiske forhold.
Fire typer kritisk diskusjon av menneskemodeller
Ofte er det uklart hvilken (av disse fire) status forskeren tillegger sin konkrete bruk av sin menneskemodell. En fruktbar kritikk og diskusjon forutsetter at dett er avklart. Ulik status innebærer ulikt grunnlag for kritikk. De ulike statuser innebærer følgende ulike kritikker:
Empirisk kritikk, i hvilken grad er menneskemodellen dekkende for de aktuelle faktiske målgruppen
Definisjonskritikk, er disse filosofiske karakteristika av mennesket dekkende eller ikke. Inkluderer definisjonene mennesket slik det blir oppfattet. Er den fremsatte definisjonen rimelig.
Heuristisk kritikk; i hvilken grad, på hvilken måte er den fremsatte menneskemodellen nyttig i den aktuelle forskningssammenhengen
Her vil diskusjonen går på begrunnelse av de normer og verdier som tilskrives den fremsatte menneskemodellen..
Menneskemodeller og samfunnsvitenskapenes egenart
Det er ulike synspunkt (ulike kulturer) når det gjelder spørsmålet: Hva er samfunnsvitenskap? Hva forsker disse vitenskapsmennene på?
I og med at fokus er på mennesker og menneskelig samhandling, så vil ulike forestillinger (modeller) av mennesket innebære en noe ulik fokusering på hva som er forskningsobjektet.
Hvis forskningen søker å forklare noe, så blir det av betydning hva som søkes forklart.
Her har vi grovt sett å gjøre med to ulike menneskemodeller: kausale og intensjonale.
Tilhengerne av kausale menneskemodeller søker fortrinnsvis forklaringen på menneskelige handlinger i ytre omgivelser. Øker prisene på en vare så forårsaker dette at konsumentene i mindre grad kjøper denne varen. ”han drepte sin mor fordi han var psykotisk” . her gis årsaken til handlingen, årsaken forklarer handlingen, men den begrunnes ikke av den handlende.
”Jeg reiste til Bergen fordi jeg ville besøke min syke mor”. Her begrunner aktøren sin handling, f. eks overfor sin arbeidsgiver fordi han var borte en dag fra arbeidet. Intensjonale modeller vektlegger mennesket som en person som er seg bevisst og kan begrunne sine valg og handlinger.
I den kausale menneskemodeller er det tre kausale (årsaksfaktorer) som konkurrerer rollen som hovedårsak.
Er det sosiale faktorer som veier tyngst: (sosiale roller, forventninger, institusjoner, makt og lignende)
eller psykologiske faktorer ( instinkter, drifter naturlige behov
eller biologiske faktorer (gener, arv og lignende)
De ulike fag vektlegger her ulike kausale (årsaksforklaringer, men de er alle enige om kausalmodellen.
I den intensjonale menneskemodellen vektlegges aktørens bevissthet, hvordan han resonerer kombinert med hva han vet og tro. Det vises til hvilke grunner han har for å handle som han gjør ut fra sitt perspektiv. Det gjelder for forskeren å forstå hvordan aktøren tenker og resonnerer, for så å finne grunnen for hans handling. Denne menneskemodellen gjør samfunnsvitenskapen mer ulik naturvitenskapene enn kausalmodell, fordi denne legger vekt på mennesket underlagt ytre, ubevisste årsakssammenhenger, et stykke på vei de naturvitenskapene opererer med.
Vitenskapsteoretisk monisme: alle vitenskaper er prinsipielt av samme slag i den forstand at de er kausalforklarende.
Vitenskapsteoretisk dualisme samfunnsvitenskapene og de humanistiske vitenskaper vektlegger intensjonale menneskemodeller, og er således ulik naturvitenskapene som opererer med kausalforklaringer,
Menneskemodeller og sosial orden
Samfunnsvitenskapene i sine studier av samfunnet legger til grunn som et empirisk faktum at i alle normale samfunn rår en viss orden. En problemstilling blir: hvordan kan ulike aktørenes ulike handlinger være kjedet sammen til forholdsvis ”stabile sosiale mønstre”. Det grunnleggende temaet blir: Hvordan kan de ulike handlingsmodellen forklare sosial orden eller stabilitet? Her har det tradisjonelt innen samfunnsforskningen forefunnet to konkurrerende syn..
Rasjonell og ikke rasjonell handling:
Rasjonell handling defineres lik at handlingen er det antatt beste middelet til å nå en bevisst målsetting.
Ikke rasjonell handling vektlegger at menneskelige handlinger styret ikke av bevisste målsettinger, men av normer og verdier som aktøren opplever som bindende.
Kort sagt: er det mål-middel tenkningen (instrumentell rasjonalitet) eller normforpliktelser som dominerer/er styrende for menneskelige handlinger.
Den rasjonelle menneskemodellen vil i større grad omhandle endringsorientere mennesker, dvs tilpasningsdyktige til skiftende forhold. Hvordan nå mine mål under skiftende forhold, fokuserer på alternative strategier. Mens normorienterende aktører fokuserer i større grad på om nye strategier er moralsk akseptable eller ikke.
Disse to menneskemodellene har ulikt perspektiv på sosial orden.
I henhold til den ikke-rasjonelle menneskemodellen vil en aktør føle seg mer bundet til de normer og verdier som styrer et samfunn og som bidrar til stabilitet, dette a ren plikt.
Den rasjonell menneskemodellen vil vektlegg: hva er nyttig for meg, dovs nytteperspektivet bidrar til å tøye/overskride regler, normer og verdier.
Hvordan skape samfunnsmessig orden og stabilitet
De to ulike menneskemodellen foreskriver ulike tiltak/virkemidler for å opprettholde/skape sosial orden og stabilitet.
Ut fra rasjonelle menneskemodeller må de politiske myndighetene sette i verk tiltak som gjør at omkostningene/sanksjonene ved brudd på lover, regler, normer og verdier blir så store at det i praksis ikke er rasjonelt for aktøren o sette i gang slike handlinger. Dovs straff og belønning tilrettelagt av myndighetene del av aktørenes handlingsarena.
Ut fra en ikke-rasjonell menneskemodell, så er sosial orden indre og normativt basert. Myndighetene appellerer her til normer og verdier som kollektivt ansvar, lojalitet, solidaritet. Sosial orden er hver og en og et kollektivt ansvar. Sosial orden blir her skapt, ikke ved ytre tvang, men ved en indre normativ orientering.
Konkurrerende tradisjoner:
Sosiologisk materialsime: rasjonell handling + tvangsbasert orden
Sosiologisk idealisme: ikke-rasjonell handling + indre normativt basert orden.
Rasjonelle og ikke-rasjonelle menneskemodeller - kritisk perspektiv
Begge modellene er Intensjonale: i den ene modellen har aktøren et bevisst forhold til sine mål og forståelse av midlene for å nå sin mål. I den andre modellen har aktøren et bevisst forhold til sitt miljø normer, verdier og forventninger og er motivert til å handle i tråd med disse, De ulike modellene har ulikt perspektiv på hva aktørene resonerer ut ifra..
Den rasjonelle aktøren holder seg til loven når omkostningene til sier dette, den ikke-rasjonelle aktørene holder seg til loven av plikt, dovs selv når omkostningen er liten (ved lav risiko)
Sosial orden opprettholdes ved tvang eller ved felles normer og verdier.
Baseres det på rasjonelle menneskemodeller, så blir samfunnsvitenskapelig kunnskap en slag ingeniørkunst. Ved ikke-rasjonelle modeller blir spørsmålet : hvordan må samfunnets normer, verdier, forventninger utformes og formidles/begrunnes slik at flest mulig opplever dem som
Berettigede og forpliktende.
Kritikk og drøfting må, som nevnt, ta utgangapsunkt i modellenes antatte status:
Empiriske utgangspunkt; her må modellene sammenholdes med etablerte data og samfunnsvitenskapelige teorier og hypoteser. Man vil da trolig komme til at innenfor ulike kulturer/samfunn dominerer den ene eller den andre menneskemodellen. Kanskje innenfor samme kultur med til ulikt tidsrom er det ulik modell. (Vi l det da å handle om samme kultur)
En hypotese vil være at i homogene, ensartede og egalitære samfunn vil den ikke-rasjonelle menneskemodellen være dominerende de, mens i pluralistiske samfunn med store økonomiske, sosiale forskjeller vil den rasjonelle modellen dominere.
Filosofisk sosialantropolog: hva er menneskenaturen, eller hvilken modell ligger mest opp til menneskenaturen? Dette vil trolig være vanskelig å bestemme. Mye filosofisk litteratur omhandler dette.
Heuristiske status: hver vil det gå på hvilken modell det er mest nyttig å legge til grunn i det konkrete samfunn det forskes på. Kunnskap og viten om samfunnet er her nødvendig for å komme videre.
Den normative statusen; Begrunnelsene er også her langt på vei bestemt av det aktuelle samfunnets egenart. Normer som kun er luftige idealer har liten forskningsmessig og praktisk politisk verdi.
tirsdag 24. februar 2009
2.3 Aktualitet
Hva er Atekst?
Retriever Norge AS er et norsk medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. Retriever Norge AS er et norsk medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. (Atekst u.å)
Hva er Idunn?
idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Der kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug. (idunn.no u.å)
Hva er Google Scholar?
Google Scholar gjør det enkelt å utføre omfattende søk etter akademisk litteratur. Du kan søke i flere fagfelt og kilder fra ett sted: fagfolks anmeldelser av avhandlinger, teser, bøker, sammendrag og artikler fra utgivere av akademisk litteratur, faglige fellesskap, dokumentutkastsamlinger, universiteter og andre akademiske organisasjoner. Google Scholar hjelper deg med å finne de mest relevante søkene i akademisk forskning. (Google Scholar u.å)
Retriever Norge AS er et norsk medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. Retriever Norge AS er et norsk medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. (Atekst u.å)
Hva er Idunn?
idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Der kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug. (idunn.no u.å)
Hva er Google Scholar?
Google Scholar gjør det enkelt å utføre omfattende søk etter akademisk litteratur. Du kan søke i flere fagfelt og kilder fra ett sted: fagfolks anmeldelser av avhandlinger, teser, bøker, sammendrag og artikler fra utgivere av akademisk litteratur, faglige fellesskap, dokumentutkastsamlinger, universiteter og andre akademiske organisasjoner. Google Scholar hjelper deg med å finne de mest relevante søkene i akademisk forskning. (Google Scholar u.å)
2.2 Dybde.
Hva er Bibsys Ask?
BIBSYS Ask er et søkeredskap som er fritt tilgjengelig for alle. BIBSYS Ask brukes for å søke etter dokumenter i BIBSYS sine databaser: Bibliotekbasen, ForskDok publikasjoner, ForskDok prosjekter og BIBSYS Emneportal. BIBSYS Ask gir også tilgang til oversikter over egne lån og bestillinger, og til å fornye lån. (Bibsys Ask u.å)
Hva er Dewey?
Deweys desimalklassifikasjon (DDK, også kalt Deweysystemet) er et system for klassifikasjon av bøker og andre informasjonsbærende medier, brukt av bibliotek i Norge og flere andre land. (Dewey u.å)
BIBSYS Ask er et søkeredskap som er fritt tilgjengelig for alle. BIBSYS Ask brukes for å søke etter dokumenter i BIBSYS sine databaser: Bibliotekbasen, ForskDok publikasjoner, ForskDok prosjekter og BIBSYS Emneportal. BIBSYS Ask gir også tilgang til oversikter over egne lån og bestillinger, og til å fornye lån. (Bibsys Ask u.å)
Hva er Dewey?
Deweys desimalklassifikasjon (DDK, også kalt Deweysystemet) er et system for klassifikasjon av bøker og andre informasjonsbærende medier, brukt av bibliotek i Norge og flere andre land. (Dewey u.å)
2.1 Oversikt.
Hva er en søkemotor?
Søkemotor er en betegnelse for en type programvare som leter frem nettsider på internett som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som mest relevant. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der brukeren legger inn søkeord, og treffet vises som klikkbare lenker. (Søkemotor u.å)
Hva er håndbok, emnekatalog og leksikon?
Har ikke fått tak i pensumboken.
Søkemotor er en betegnelse for en type programvare som leter frem nettsider på internett som samsvarer med et gitt søk, og rangerer disse etter hva den oppfatter som mest relevant. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der brukeren legger inn søkeord, og treffet vises som klikkbare lenker. (Søkemotor u.å)
Hva er håndbok, emnekatalog og leksikon?
Har ikke fått tak i pensumboken.
mandag 16. februar 2009
Forskning om etos.
Finn artikler om etos. Bruk kriteriene Troverdighet Objektivitet Nøyaktighet og Egnethet til å vurdere de.
1 artikkel fra Idunn. (TONE)
Alle artiklene jeg kan finne på Idunn koster penger. Er ikke klar for å bruke 250 kroner på det der. ;)
1 artikkel fra Google Scholar. (TONE)
Fant ingen forskning angående etos. (naturlig nok)
1 bok dere har funnet i Bibsys (og lånt på biblioteket) (TONE)
Har ikke lånekort.
1 artikkel fra Idunn. (TONE)
Alle artiklene jeg kan finne på Idunn koster penger. Er ikke klar for å bruke 250 kroner på det der. ;)
1 artikkel fra Google Scholar. (TONE)
Fant ingen forskning angående etos. (naturlig nok)
1 bok dere har funnet i Bibsys (og lånt på biblioteket) (TONE)
Har ikke lånekort.
Abonner på:
Innlegg (Atom)