In rhetoric, the character or emotions of a speaker or writer that are expressed in the attempt to persuade an audience. It is distinguished from pathos, which is the emotion the speaker or writer hopes to induce in the audience. The two words were distinguished in a broader sense by ancient Classical authors, who used pathos when referring to the violent emotions and ethos to mean the calmer ones. Ethos was the natural disposition or moral character, an abiding quality, and pathos a temporary and often violent emotional state. For Renaissance writers the distinction was a different one: ethos described character and pathos an emotional appeal. (Encyclopedia Brittanica)
Troverdighet: Definisjonen er utgitt av Store norske leksikon online som er en anerkjent kilde. Kontaktinformasjon er utgitt.
Jeg vurderer derfor kilden for å være troverdighet.
Objektivitet: Kilden er objektiv i sin definisjon.Informasjonen er balansert. Informasjonen er i samsvar med informasjon jeg har tilegnet meg før.
Jeg vurderer derfor kilden for å være objektiv.
Nøyaktighet: Informasjonen består av fakta. Informasjonen er eksakt. Informasjonen er saklig og konsistent. Informasjonen kan bekreftes i mer enn 2 andre kilder.
Jeg vurderer derfor kilden for å være nøyaktig.
Egnethet: Emneområdet er relevant for mitt informasjonsbehov.
Jeg vurderer derfor kilden for å være egnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar